Guttelus


Hver morgen får jeg verdens beste klem fra Max.
 Hver morgen spør jeg om han har drømt noe fint og han svarer "ja, mamma, æ har drømt om DÆ". 
På mandags morgen fikk jeg attpåtil en liten suss. 
Etterfulgt av et 
"THOY!!!", 
febrilsk tørking av munnen 
og ett 
"Æææsj, jenteluuus"



Kjønn, roller og identitet er vanskelige greier.
Selv om det for Max, 3,5 år gammel virker ganske enkelt.
Han er gutt. Elsker Lynet Mqcueen. Sa "traktor" før han kunne gå. Gråt tårer da han do-trente og fikk se at utstyret hans var litt rosa. "Mammaaaaa, æ vil at den ska vær blååååååå."
Det er vanskelig å vokse opp, desto vanskeligere dersom man ikke er som de andre forventer.
 I en ideell verden skulle alle vært trygge nok og selvsikre nok til å være som man ville.
I en ideell verden skulle mangfold vært kjempekult. Originalitet likeså. I en ideell verden skulle kanskje en liten gutt få gå i kjole hver dag om han ville og en liten jente klippe seg kort om hun ville.
Uten at noen sier det er feil.
Men nå oppdrar hverken jeg eller noen andre barna sine i denne ideelle verden uten ytre påvirkning.
I likhet med Jonathan i jeg-er-jonathan-bloggen får også Max neglelakk på om han ønsker det. Men den dagen han blir lei seg for at noen erter og  sier det er "for jenter" er det ikke sikkert jeg gir han neglelakk neste gang.
Hva som er riktig og galt blir ømfindtlig diskutert. Et svenskt par fikk for en stund siden mye medieoppmerksomhet for å oppdra barnet sitt kjønnsløst. Susanne sundfør sa nei, takk til sin spellemann/dame. Brad Pitt & Angelina får refs for å forvirre datteren sin som får oppføre seg som gutt. Og vi, ja vi har både én jentejente, en ikke-så-pynte-jente, én full-fart-guttegutt og én til nå ganske kjønnsløs baby i hus.
Vi gjør vårt beste i å gjøre dem selvsikre og trygge, men åh, som jeg håper at verden behandler dem fint om de skulle bli litt usikre innimellom..

Fine Vigdis tar opp temaet. Jeg heier også på at barn får være barn

2 kommentarer:

  1. Som nybakt mor er jeg redd for at Tarzan skal bli mobbet - men nesten enda reddere for at han skal være en som mobber!! Det er en vanskelig jungel man skal tråle seg gjennom som foreldre, og jeg kan bare ane konturene av en haug med bekymringer!

    Men jeg har ihvertfall en ting klart for meg - min sønn skal gå ut av dette huset med en klokkeklar tro på at ALLE er likeverdige! Om de har neglelakk eller slitte sko - han er ikke bedre eller verre enn noen annen!

    Det blir sikkert en gedigen utfordring, men jeg er klar til å ta kampen!
    Flott innlegg fra deg!

    SvarSlett
  2. Kom til å tenke på innlegget ditt når vi forleden kom i barnehagen og personalet spurte om det var greit at de lakket neglene til Liam. De skulle leke spa:-) Of course! hvis gutten vil så hvorfor ikke. Vi er da i 2012! Joda, Liam kom hjem med røde negler:-) han er snart 3 og leker like gjerne med dukker som med biler, og det skal han få lov til så lenge han selv ønsker. Sånn..bare sånn at det var sagt:-)
    Fortsatt fin dag!

    SvarSlett